Anmeldelse: "Avatar: The Way of Water"

• 14 desember 2022
• Lykke Hansen

Avatar: The Way of Water har hatt kinopremiere i Norge — men hvor bra er den egentlig?

Menneskene vender tilbake til Pandora med oppgaven å bosette folk, ettersom Jorden er i ferd med å dø. De må imidlertid stoppe sin nåværende største trussel: lederen for Na'vi-stammens opprør, toruk makto (Jake Sully). Dermed vekkes en gruppe avatar-soldater til live — med den tidligere avdøde generalen Miles Quaritch i lederrollen — hvis oppgave blir å stoppe Sully-familien og temme Na'vi-folket slik at de kan ta over planeten.

Miles Quaritch (Stephen Lang) døde i slutten av forrige film, men har nå blitt gjenopplivet som en avatar.

Vil Jake og Neytiri lykkes i å unnslippe soldatene som jakter på dem og deres barn gjennom jungelen? Kanskje er det en mulighet for å flykte til vannfolket i stedet - og det er dit vi drar i Avatar: The Way of Water.

Fokus på barna

Det som har forandret seg er at Jake og Neytiri nå har en familie på fire barn; Neteyam, Lo'ak, Kiri og Tuktirey/Tuk. Det er deres liv vi får følge i denne filmen, og begge hovedkarakterene fra forrige film setter seg isteden i baksetet frem til sluttkampen.

Kiri (Sigourney Weaver) besøker ofte laboratoriet hvor de har en gammel avatar-kropp fra forrige film.

Denne filmen handler faktisk kun om deres familie og deres nye samfunn, både på land og i havet — og dermed er omfanget av Avatar: The Way of Water betydelig mindre enn den første — overraskende mye mindre, for min egen del. Jeg ble overrasket over hvor tett vi følger kun disse karakterene og at det ikke er noe "mer" enn at de er jaget som driver filmen.

Manus og regi

Filmen er skrevet og regissert av James Cameron — som har Titanic, The Terminator, Aliens, Terminator 2 - Dommens dag og True Lies i bagasjen i tillegg til Avatar — og det merkes, på godt og vondt. Han er uten tvil den beste action-regissøren vi har, både nå og historisk sett, noe som er spesielt tydelig i filmens tredje og siste akt som er imponerende.

Det kryr av spektakulære scener i Avatar: The Way of Water.

Det han derimot ikke er den beste på, er å skrive dialog som ikke oppleves som actiondialog. Man må imidlertid ta det for hva det er: filmen er fylt med klisjéfylte "one liners", og det har med tiden blitt en del av hans sjarm — å skrive på en stereotyp og klisjéfylt måte for underholdningsverdi. Jeg synes det fungerer om man er forberedt på det.

Visuelt

Så til det som satte Avatar på kartet; banebrytende visuelle effekter. Og visst merkes det at Cameron og gjengen på Weta har lært seg hvordan man lager troverdig vann, for dette ser fotorealistisk ut gjennom hele filmen. I Avatar: The Way of Water finnes det mengder av scener som jeg ikke ville tro var animerte hvis jeg ikke visste at de var det — og det er veldig få scener som inneholder mennesker i det hele tatt.

Havfolket Metkayina er grønnere i hudtonen og har fliker på både armer og hale.

Det er umulig å ikke beundre det tekniske arbeidet som denne filmen representerer, og for oss som liker spektakler finnes det ingenting som ser bedre ut akkurat nå — og antageligvis heller ikke på flere år fremover. Kanskje frem til oppfølgeren i 2024?

Vurdering

Etter en litt rufsete start, tar både karakterene og historien tak i deg, og mot slutten av filmen må jeg innrømme at jeg felte noen tårer — og det var lenge siden jeg har grått til en film. Filmens siste akter ligner ingenting jeg har sett tidligere og blander friskt ideer vi kjenner igjen fra både Titanic, The Terminator og Aliens.

Den meksikanske regissøren Guillermo del Toro sa nylig at ingen kunne ha regissert denne filmen annet enn James Cameron, og jeg er enig. Dette er på et annet nivå.

Ronal (Kate Winslet) er helbreder i Metkayina-klanen.

Så lenge man er forberedt på at dette eventyret er mindre enn den første filmen — og at det i stor grad handler om å utforske og bli kjent med Na'vi og sjødyrene — vil man virkelig like den. Det er også tydelig at filmen fungerer som en bro til den tredje filmen, som har premiere i desember 2024.

Avatar: The Way of Water har norsk kinopremiere i dag, 14. desember 2022.

Vurdering

Artikkelen handler om

---

• Kategorier: Filmer