Oppfølgeren til suksessfilmen Black Panther fra 2018 er her, men lever den virkelig opp til forventningene?
Etter suksessen med Black Panther, som blant annet fikk hele syv Oscar-nominasjoner og vant tre av dem, var det selvfølgelig visse forventninger til oppfølgeren. Men kan virkelig forventningene innfris etter Chadwick Bosemans tragiske bortgang?
Når Boseman forlot jordelivet i 2020, måtte planene for oppfølgeren til Black Panther legges på is. Hvordan kunne man fortsette uten ham? Det ble raskt bestemt at han verken skulle erstattes av en annen skuespiller eller klippes inn i filmen digitalt (som man for eksempel gjorde med Leia i Star Wars: Episode IX - The Rise of Skywalker etter Carrie Fishers bortgang). Med den avgjørelsen tatt, måtte imidlertid historien skrives om en god del, og derfor ble filmen utsatt flere måneder.
Handling
Dette gir oss nå en film der kong T'Challa er død. Mens Wakanda sørger sin konge og beskytter, ser andre land sin sjanse til å på ulike måter angripe det landet som nå åpent har vist for verden hvilken mektig nasjon de faktisk er, hovedsakelig takket være at de er det eneste landet i verden som har tilgang til metallet vibranium.
Noen av innbyggerne i Talocan er blå.
Siden Wakanda ikke er helt glad i å dele med seg av vibranium til resten av verden, leter man etter det andre steder, og det er da man uvitende vekker en sovende bjørn med potensial til å være like mektig som Wakanda.
Skuespillere
Selv om hovedpersonen fra den første filmen mangler, ser vi likevel flere kjente ansikter. Angela Bassett er tilbake på tronen som dronning Ramonda etter sin sønns død, og hennes datter Shuri spilles av Letitia Wright. Andre som vender tilbake er Danai Gurira som Okoye, Lupita Nyong'o som Nakia og M'Baku blir igjen spilt av Winston Duke.
Vi får se enda flere kjente ansikter, deriblant en som i det minste var en ekte overraskelse for meg, men for å unngå spoilere nevner jeg dem ikke her.
I en ny film ser vi imidlertid ofte nye ansikter, og det gjelder også her. Filmens hovedantagonist Namor, lederen for undervannsriket Talocan, spilles av meksikanske Tenoch Huerta, og den multibegavede tenåringen Riri Williams spilles av Dominique Thorne, for å nevne et par. Riri får for øvrig sin egen MCU-serie på Disney+ neste år.
Angela Bassett spiller dronning Ramonda.
Av skuespillerne skiller spesielt Angela Bassett og Tenoch Huerta seg ut på en positiv måte som ledere for sine respektive riker, mens jeg blir litt skuffet over Letitia Wright som Shuri. Jeg synes ikke hun kommer helt til sin rett, og karakteren er litt rotete og usammenhengende, men det er kanskje regissøren Ryan Cooglers feil, eller kanskje det er ment å være slik. Hvis vi ser mer av henne i fremtiden, kanskje hun har utviklet seg.
Lyd og bilde
At filmen ser fantastisk ut er noe man tar for gitt nå til dags, og da tenker jeg spesielt på spesialeffektene. Jeg vet imidlertid ikke om det er Cooglerss uvante måte å filme anamorfisk på som gjorde at et par scener føltes litt for uskarpe, men skylden bør kanskje legges på fotografen? Det er uansett ingenting som forstyrrer helhetsinntrykket.
Også musikken er bra, og akkurat som i den første filmen er det svenske Ludwig Göransson som står for dirigeringen. For Black Panther vant han en Oscar, og selv om større mirakler har skjedd, tror jeg ikke han vil klare å gjenta denne bragden. Selvfølgelig er også lydeffektene av høyeste klasse, noe som faller inn under samme kategori som å ta for gitt at de visuelle effektene er på topp.
Anmeldelse
Det er en lang film, og selv om lengden ikke føles som et stort problem, kunne den kanskje vært forkortet litt. Samtidig forstår jeg at man trenger tid når man ikke bare skal introdusere en ny karakter i Namor, men også en helt ny folkegruppe og rike i den allerede store Marvel-verdenen. Samtidig skal man hylle den døde kongen, introdusere en ny Black Panther og fortelle en historie.
Tenoch Huerta som filmens antagonist Namor.
Black Panther: Wakanda Forever er på mange måter en god actionfilm, og kanskje vil jeg se annerledes på den i fremtiden. For øyeblikket føles det imidlertid som om det mangler noe. Og det er akkurat det som er tilfelle. Det går ikke å se filmen uten å tenke på hvordan det ville vært med Chadwick i hovedrollen i stedet. Han hadde en pondus og en tilstedeværelse som dessverre ingen andre i filmen kommer i nærheten av, og når denne filmens Black Panther roper "Wakanda forever", høres det bare ut som en hul ekko.
De sterkeste scenene i filmen er også de som ser tilbake og hyller Bosemans Black Panther, og når det spesialtilpassede Marvel-introet ruller i begynnelsen av filmen, kan jeg innrømme at øynene mine ikke kunne unngå å tåle opp. Derfor synes jeg at filmen føles som en bedre hyllest til Boseman enn hva den er som en Marvel-film, men det kunne kanskje ikke vært gjort på noen annen måte.
Black Panther: Wakanda Forever har verdenspremiere på kino i dag, 9. november, og selv om den ikke er en av de beste i MCU, bør den selvfølgelig sees på kino hvis du er en Marvel-fan.
Trailer
Vurdering
Black Panther: Wakanda Forever får poengsummen 6 av 10.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda.